Miriam søkte kostholsråd for vektnedgang.

Miriam (43) kom til meg med ønske om kostholdsråd for vektnedgang.

Hun var plaget med hverdagslige symptomer som ”vandrende” smerter i muskler og ledd, hyppig hodepine, løs mage og lavt energinivå. På tross av plagene sine fulgte hun råd om å trene på helsestudio når hun klarte det. Hun hadde dårlig samvittighet for at hun trente for sjelden.

Miriam var utredet for fibromyalgi og fikk smertestillende tabletter ved behov. Grunnet lave stoffskifteverdier fikk hun hormontilskudd (Levaxin, som inneholder tyroksin), og hun var fortalt at hun måtte lære seg å leve med plagene.

Mindre mat og mer trening var det beste rådet, men hun strevde fortsatt med plagene. For henne var dette deprimerende, og hun ble på gråten da jeg viste interesse for hennes historie og forklarte at flere av plagene kunne ha sammenheng med kostholdet.

For meg syntes overvekten hennes å være et hormonelt problem. Ved forhøyet stress over tid kan en inflammasjonstilstand oppstå. Da kan vektnedgang være problematisk til tross for hard trening og redusert matinntak.

Min første anbefaling gjaldt trening. Jeg redefinerte dette for henne slik: ”Trening er bevegelse som gir økt blodgjennomstrømning”. Derfor anbefalte jeg en periode med rolig trening uten kvantifiserbare framskritt (tyngre, lengre, raskere). Kostholdsendringer ville på sikt bidra til bedre helse, slik at målrettet styrketrening kunne innføres seinere. For tverrfaglig oppfølging avklarte vi dette med klinikkens fysioterapeut. Miriam lærte også stressmestringsteknikker i mine MediYoga-timer (medisinsk yoga).

Serumprøver tatt hos fastlegen viste blant annet lave vitamin D-verdier, og hun startet med vitamin D-tilskudd.

Det viktigste for henne var å få vite hva hun helst burde spise. For å gi adekvate råd måtte vi først kartlegge eventuelle problemer med fordøyelsen. Hun hadde i mange år fulgt offentlige råd for et sunt kosthold og drakk lettmelk hver dag, brukte olivenolje og lettmargariner, spiste grove kornprodukter og fisk, kjøtt og grønnsaker.

Med utgangspunkt i hennes symptomer anbefalte jeg å teste toleransen for melkesukker. Hun unngikk laktose en periode, noe som resulterte i bedre fordøyelse, og løs mage var ikke lenger et kronisk problem.

Flere studier viser at mange personer med autoimmune sykdommer eller irritabel tarm (IBS) reagerer på proteiner i hvetemel (gliadin) med betennelser i tarmen. Det var derfor viktig å avklare med fastlegen om hun hadde en underliggende cøliaki, noe som imidlertid ble utelukket. Jeg foreslo likevel et kornredusert kosthold for å avdekke mulig NCGI (ikke-cøliakisk glutenintoleranse), noe som kunne være årsak til muskel- og leddplagene hennes. Hun skulle deretter notere opplevde smerter hver morgen og kveld.

For å få til en vektreduksjon er det viktig å unngå forhøyet blodsukker, og hun fulgte anbefalingen om å redusere karbohydratinnholdet i kosten nøye. Etter hvert merket kvinnen både at klærne ble romslige og at hun fikk mer energi. Samtidig registrerte hun sjeldent hodepine.

Hun ble jevnlig fulgt opp i en periode på seks måneder, inkludert forslag til matvarer og konkrete menyer for å stimulere tarmfloraen, og tok i korte perioder ulike tilskudd. Følelsen av å ta kontroll over egen kropp og helse var motiverende. Kvinnen syntes endringene var krevende, men vel verd det. Etter fire måneder med vektreduksjon opplevde hun også gradvis mindre muskel- og leddsmerter.

Oppfølgende blodprøver hos fastlegen har vist gode resultater, og legen har nedjustert Levaxin-dosene. Kostholdsendringene, endret treningspraksis kombinert med enkle teknikker for stressreduksjon har gitt markante resultater.

Artikkelen har stått på trykk i Helsemagasinet